Aquarama

Les all info om klubbklatring!

Vil DU ha eget adgangskort?
Les om nye treningstider og vilkår for personlig adgangskort
Klikk på AQ-logoen!
Login   Login vakt   Login kurs

Nye klatreskrøner fra Dolomittene 2018

[05.10.2018]

Det sørlandske klatremiljøet er vel relativt lei av gråstenkte klatreskrøner fra det samme utland år etter år. Men når det etter hvert på hjemmesiden hoper seg opp artikler som dreier seg om rabatterte festivalpass og andre lovnader om avslag, kan den vel ikke bli mindre autentisk dekkende for klatreaktivitetene som CKK'ere bedriver i sine trangt tilmålte tidsslotter reservert for bratt utfoldelse. For all del, jeg er en tilbudsjeger av rang, og har nok ikke en fullpris-rekvisitt i eget rack hvor ny av året er en blå BD-hjelm innkjøpt i Mekka (les Arco) med 30% discount.

Så med fare for å repeter meg selv i min skildringen av årets Italiatur med Finn Dag Hjelseth og Bård Jansen, kan jo kanskje denne historien kiles inn mellom tilbudene - og den lyder omtrent slik:

 

Ustabilt vær i Dolomittene hele uke 34 med tiltagende regn i slutten av uken.

Ikke ukjent med problemstillingen om det ustabile været som yr atter en gang hadde satt ord på i kulørt grafikk, kjørte vi fra Milano/Malpensa lørdag 18. august inn i  Civetta-området, et fjellmassiv i Dolomittene vi verken hadde anmarsjert eller klatret tidligere.

Yr

Hytta Rifugio Vazzoler var  funnet som ideelt tilholdssted med umiddelbar nærhet til moderate vegger og tårn med soleksponering. Prognosene indikerte kun ettermiddagsbyger først i uken så vi kunne jo være heldige å få utforske et par av disse bratte "moderatene" før vi antakelig måtte flykte fra styrtregnet som var meldt inn etter hvert.

 

Torre Venezia 

Ved middagsbordet lørdag kveld falt beslutningen om Torre Venezia South-West Arete og ruta «Andrich/Fae» skulle være søndagens mål. Den var angitt med 9 taulengder grad V+. Egentlig ville vi ha klatret en annen rute, men hytteverten kunne berette at dennes travers hadde falt ut og nok ikke var å anbefale.

Vår nye rute viste seg å være flott. Og, som tårn og vegger i Dolomittene ofte er, var denne tidvis svært bratt med store tak og gode muligheter for å sette sikringer innimellom et vell av verneverdige bolter. Returen endte med seks korte rappeller og videre ned en renne man bør holde seg unna ved fare for frontnedbør. Vel i hus litt utpå ettermiddagen ble det to øl og frontnedbør.

 

Torre de Babele i tordenskrall

Mandag besteg vi Torre di Babele South Arete og ruta «Solda» i samme området, en bratt lekkerbisk vi øynet å rekke før meldte ettermiddagsbyger og tordenskrall. Ruta startet fra en Tesla-stor klemblokk kilt inn mot naboruta "Gnomo di Babele". Ruta rundet fort tårnets sydkanten og fulgte denne opp i høyre side. Det ble 11 taulengder med grad  VI- og en litt guffen rappell-retur.

Solda og klemblokka

Regnet pustet oss i nakken med spredte tordenskrall. Vi utsatte lunsjen såpass at den nesten kunne kalles kveldsmat. Denne fettforbrenningsmanøveren medførte at vi kom ned til hytta og nær satt i bilen før regnet kom. Tordenskrallene hadde da gjallet i flere timer i denne dalen klemt mellom særdeles høye og bratte fjellsider.

 

Cortina d'Ampezzo med Punta Fiames

Det var nå blitt mandag kveld. Vi kjørte i tiltagende oppholdsvær over Falzarego-passet og over til  til Cortina d'Ampezzo. Selv om dette området skulle være eksponert for ettermiddagsbyger de neste dagene, var det det tørreste området i Dolomittene og det var tross alt meldt opphold på dagtid.

Målet for tirsdagen ble Fiames South-East Arete «Jori», en klassiker angitt med totalt 17 taulengder opp mot grad V. Denne Punta Fiames hadde vi fler ganger hadde lagt merke til der den er fremsto som en markant pigg helt nord i Pomagagnon-kjeden. I sommersol ble den bratte sørøst-kanten der kremklatringen begynte nådd etter litt anmarsj, noe friklatring, et par sammenslåtte taulengder og mye transpirasjon. Derfra var det utsøkt og vedvarende klatring på grad V.

Vi toppet ut med tiltagende regn i luften og gjennomførte en heller klam regntøyretur ned en via ferrata/tursti tilbake til bilen. 

 

Da vet vi at Torre Grande er ikke Grosse Zinnen og ingen av dem kan sees fra Markens

Onsdag ville vi klatre noe på Grosse Zinnen, men to elementer forkludret det hele; været, og at jeg (Tom Egil), hadde plukket ut en VI+ rute på Torre Grande. Men vel oppe ved Lavaredo-parkeringen, forsto vi at jeg hadde blingset, Torre Grande var en av de fem Cinque Torre og slettes ikke den største av Drei Zinnen. Nære, men ikke nære nok!

Etter en rask rådslagning påvirket av et innsnevret værvindu, falt valget på Punta di Fridas sydøstvegg. Punta di Frida er nabotoppen til Klein Zinnen, hvor vi hadde klatret «Gelbe Kante» noen år tidligere. Vår rute, «Comici» var 8 taulengder grad VI- og beskrevet som fin klatring med en litt lurvete halv-lang retur grad III før litt rappellering.

Det ble nok en dag i et vertikalt lende hvor det ofte dukket opp store gode tak ut av intet. Denne dagen hadde vi for øvrig også tusener av tilskuere som spritet opp ventetiden på standplassene. Folkemengden i "gågada" rundt Nasjonalparken "Tre Cime di Lavaredo" sto ikke tilbake for den som særtegner Markens i juli, dog uten bronsehesten, men med et hopetall bjelleklingende kyr som til gjengjeld rautet og la igjen ruker. Vedrørende sistnevnte animalske artefakt kan det nevnes at disse ofte ender opp under det mangfold av skotøy turister (og klatrere) måtte ha funnet passende. 

 

Funfact, et hvileskjær i fortellingen:

Torsdag oppsøkte vi Misurina-området og som oppvakte lesere med grått (helst hvitt) hår vet, «huset» dette stedet hurtigløp på skøyte for menn under OL i Cortina i 1956. En funfact er at dette var siste gang det ble arrangert OL på skøyter utendørs. Og, hold dere fast, det ble satt nye verdensrekorder på distansene 500 m og 1.500 m i tillegg til nye olympiske rekorder på alle distansene (500, 1.500, 5.000 og 10.000). Og (gisp), Kupper'n tok sølv på 10.000 med tiden 16:36,9. 

 

Historiske bragder og spenstige repetisjoner i Cortina-område

En snau timers rask mot-gange fra Misurina på sti nr. 115 i retning Rifugio Fonda Savio (rute 115) og videre 30 minutter på sti 117 når man to tårn: Torre Leo og Torre del Diavolo. Disse to tårnene var i 1913 arena for Hans Dülfers klassisk-historiske bragd «Dülfer's wild step» hvor han skrevet mellom de to toppene og dermed førstebesteg Torre del Diavolo. Denne 7 taulengders klassikeren er grad V, men Dülfer's step er satt til grad VI-.

Vi besteg dette dobbelt-tårnet som hadde jamt over luftig klatring i tillegg til «skrittet». Her reposisjonerte vi oss en rekke ganger før vi følte det riktig å flytte balansepunktet over fra Torre Leo til Torre del Diavolo.

Torre Leo og Torre del Diavolo        Wild step

Også på denne turen kom regnet, nå før vi rakk ned til bilen. I tidvis styrtregn rømte vi til Arco hvor det var lovet opphold på dagtid de neste to dagene.

 

Arco, i overkant Mekka for oss i 50-årene

Fredag sportsklatret vi den solvarme Plastring Massud, Parerte Zebrata. 8 taulengder jamt på grad 6a-6c og absolutt en talent-tyner for oss født på sekstitallet. Med sine 8 stramme taulengder hvor vi alle fikk ledet i øvre sjikt av komfortgrad, holdt det for denne dagen, selv om regnet lot vente på seg.

Lørdag klatret vi Oksana, Coste dell'Anglone, 8 taulengder 6b som hadde bevart litt av nattens høljeregn. Her erfarte vi det suboptimale i å strekke taulengder på sportsruter boltet for hver andre meter. Cruxene måtte forseres med et taudrag som om det var en fastkilt paraplydregg en bakset med. Bruken av kun korte ekspresser ble også tatt opp under evalueringen senere.

Da vi fikk regn på returen måtte bonusruta Nonna Evelina 5 taulengder 6b+ tas av plakaten og vi vendte nesene mot Desenzano til en dekadent aften før det bar hjemover neste formiddag.

 

Gutta på tur

Fra v.: Tom Egil Rosseland, Bård Jansen og Finn Dag Hjelseth


Bård og Finn Dag og Torre Venezia

Torre Venezia South-West Arete og ruta "Andrich/Fae"

Punta Fiames sydøstegg og ruta "Jori", selve kremklatringen startet på selve eggen

Ruta "Comici" på Punta di Frida med Klein Zinnen og klassikeren "Gelbe kante" til venstre

Finn Dag på Plastring Massud 6c i Arco

Finn Dag på Oksana 6b i Arco

CKK er medlem av "Grasrotandelen"   Nå kan du som spiller hos Norsk Tipping velge at CKK skal motta inntil fem prosent av det beløpet du spiller for.
Les mer..
(C) Christianssand Klatreklubb   |   Org.nr. 989 577 611
Grafisk profil og design forside: Torunn Øvland   |    Web powered by Umbraco   |    Webmaster: Siw Ørnhaug